1. Skattemelding for næringsdrivende – starthjelp

Skatteetatens starthjelp for næringsdrivende kan være et godt utgangspunkt når du skal forberede deg til årsoppgjøret – enten det er første gang du skal gjennom et årsoppgjør, eller du bare ønsker å oppdatere deg på prosessen. Her finner du blant annet rettledninger, ny skattemelding, samt beskrivelse om hvordan du kan endre tidligere skattemeldinger. For inntektsåret 2024 må alle foretak sende inn digital skattemelding via et årsoppgjørssystem eller regnskapssystem.
Les mer

2. Det handler om planlegging

Å få til en god prosess med årsoppgjøret handler i stor grad om god planlegging. Det bør avklares i god tid hvem som skal gjøre hva og til hvilken tid. Organiser og planlegg arbeidet så godt som mulig gjennom året – ikke minst i årsoppgjørsperioden. Lag deg kontrollister og «To-do-lister» med datoer.

Belønn deg selv ved å krysse av etter hvert som de forskjellige oppgavene er blitt gjort!

3. Revisor kan bidra i planleggingen

Din revisor kan både være behjelpelig med å utarbeide en plan for årsoppgjøret og avstemme og justere en plan som virksomheten allerede har utarbeidet. Gjør gjerne det tidlig på høsten. Ønsker du å ta opp andre problemstillinger, er det vanligvis også bedre å gjøre dette før nyttår, enn etter. Du er ikke den eneste som revisor skal hjelpe!

4. Behov for utvidet overtidsarbeid?

Litt vel mye å gjøre i perioden med årsoppgjør? Da bør virksomheten også vurdere om den bør søke Arbeidstilsynet om dispensasjon fra arbeidstidsbestemmelsene. Husk at søknaden må sendes inn senest fire uker før arbeidet starter og at arbeid tilbake i tid ikke kan godkjennes.
Les mer

5. Viktige frister for årsoppgjøret!

I lenken finner du en oversikt over noen frister for årsoppgjøret 2024.
Les mer

6. Lønn – gjør mest mulig i november

I desember og rundt lønnsinnberetningen i januar blir det travelt! Avstem lønn pr. november – slik at du kan gjøre eventuelle rettelser i forhold til for eksempel personalrabatter, gaver, private bruk av bonuspoeng etc. i desember.
Les mer

7. Tap på kundefordringer? Sjekk i november

Kundefordringene bør du også gjennomgå i november og ha et spesielt fokus på allerede forfalte poster. Kjør ut en aldersfordelt liste og vurder om forfalte poster skyldes manglende betalingsevne, eller manglende betalingsvilje.
Les mer

8. Leverandørene må du også sjekke

Kjører ut lister fra leverandørreskontro – på samme vis som kundefordringer – i november og pr. 31.12.
Les mer

9. Forbered varetellingen, lag telleinstruks, sjekk prisregisteret

Planlegg varetellingen i god tid for å sikre at alt er på plass. Utarbeid en telleinstruks der det for eksempel angis tidspunkt og varighet for telling, hva som skal telles, ansvarsfordeling, krav til merking av telte områder, krav til kontrolltellinger, behandling av ukurante varer og kontroll av inn/ut av lager. Sjekk også om prisene i varelagersystemets prisregister er i samsvar med det prinsippet foretaket har valgt for tilordning av anskaffelseskost.
Les mer

10. Avstem før nyttår – oppgi endelige frister

Gjør unna så mye som mulig av avstemmingsarbeidet før nyttår. Innhent saldoforespørsler fra kunder og leverandører for å kontrollere og avstemme mellomværende. Gi de ansatte en siste frist som de kan forholde seg til for å levere utgiftsbilag til årsregnskapet.

Avklar usikre poster i regnskapet med de som er ansvarlige. Avstemmes regnskapet pr. november, kan eventuelle differanser avklares før nyttår.

11. Kostnadsføre eller balanseføre?

Bør innkjøp kostnadsføres eller balanseføres (og dermed avskrives)? I praksis legges ofte de skattemessige reglene til grunn også regnskapsmessig. Det vil si at driftsmidler skal balanseføres dersom de har en anskaffelseskost over 30 000 kroner og en brukstid på over tre år.

12. Fradragsveiviseren for enkeltpersonforetak

I fradragsveiviseren finner du informasjon om de vanligste utgiftene du kan ha krav på å fradragsføre i skattemeldingen for enkeltpersonforetak, men være oppmerksom på at du kan ha rett på flere fradrag enn det som fremkommer her.
Les mer

13. Lån fra selskap til aksjonær – lån eller utbytte?

Er det gitt lån til personlig aksjonær i selskapet eller noen av dennes nærstående personer, behandles det som hovedregel skattemessig som utbytte for aksjonæren, men etter aksjeloven og regnskapslovens regler anses dette som et lån. Det er visse unntak fra dette.
Les mer

14. Årsavslutningen starter med banken

Når alle bilag er ført er det mest naturlig å begynne en årsavslutning med å avstemme banken. I utgangspunktet skal saldo pr. 31.12. i regnskapsprogrammet og saldo på kontoutskriften fra banken pr. 31.12 være den samme. I motsatt fall må du finne ut hva avviket er og rette regnskapsføringen. Husk å føre renter pr. 31.12. Kravet til dokumentasjon av bankinnskudd, lånegjeld, kontanter og lignende følger av bokføringsforskriften § 6-2.

15. Registrer alle bilag

Sørg for å registrere alle bilag før du starter på årsavslutningen. Registrer alt du har liggende for foregående regnskapsår som du vet om, noe annet vil bare komplisere selve årsavslutningen. Har noe likevel blitt liggende, for eksempel fordi det har vært usikkerhet om hvordan noe skulle behandles, få det gjort så raskt som mulig.

16. Justering og tilbakeføring av inngående merverdiavgift

Har virksomheten justeringspliktige kapitalvarer (fast eiendom eller gjenstander av større verdi) må det vurderes om det må gjøres en årlig justering på grunn av bruksendring, eller justering i løpet av året på grunn av salg eller annen overdragelse. Det skal foreligge dokumentasjon for bruken av kapitalvarer gjennom året. Ved salg eller annen overdragelse skal avtaler om overdragelse av justeringsplikt/-rett være inngått og dokumentert.

17. Omtvistede tilvirkningskontrakter – riktig innberetning av inngående og utgående avgift

Fra og med 1. januar 2023 skal innberetning av merverdiavgift knyttet til fordringer som har sitt grunnlag i omtvistede tilvirkningskontrakter utsettes inntil det omtvistede kravet er avklart eller betalt. Bestemmelsen får betydning både for når entreprenøren skal ta med utgående avgift i mva-meldingen og for når byggherre kan føre fradrag for inngående avgift i mva-meldingen. Bestemmelsen gjelder ikke når partene er nærstående.

18. Balansen må dokumenteres

Bokføringsloven krever at alle balanseposter pr. 31.12 som ikke er ubetydelige, skal dokumenteres. Dette for å underbygge balansepostenes fullstendighet, realitet og nøyaktighet.
Les mer

19. Avstem merverdiavgiften

For å avstemme merverdiavgiften må du se på oppgjørskontoen for merverdiavgift (ofte konto 2740). Pr. 31.12. bør saldoen på denne kontoen være den samme som du skylder (eller har til gode) merverdiavgift for 6. termin. Dersom dette ikke er tilfellet, må det undersøkes hvorfor.

20. Tidsavgrensninger

Kartlegg alle periodiseringer som må gjøres ved å sammenligne mot fjorårets avsetning, analyser mot resultatposter og kontroller mot bilag påfølgende måned.
Les mer

21. Pensjoner og forsikringer

En del personforsikringer er innberetningspliktige. Den ansatte må betale skatt mens bedriften må betale arbeidsgiveravgift, av det forsikringen koster. Be tidlig forsikringsselskapet om en oversikt over den andelen av forsikringer som skal inn innrapporteres i a-meldingen på de ansatte. Da har du også grunnlaget som det skal beregnes arbeidsgiveravgift av.

Be forsikringsselskapet/aktuar om alle nødvendige beregninger når det gjelder kostnader og forpliktelser i forbindelse med fremtidige pensjonsforpliktelser. På Norsk Regnskapsstiftelse sine nettsider finnes en oversikt over pensjonsforutsetninger. Les mer

22. Oversikt over biler

For selskaper med bil i næring skal det noteres kilometerstand pr. 31.12., biltype/modell og registreringsnummer.

23. Vurder egenkapitalsituasjonen

Styret skal etter aksjeloven påse at virksomheten til enhver tid har forsvarlig med egenkapital, men det er kanskje naturlig å ta en ekstra sjekk rundt årsskiftet etter hvert som «brikkene» faller på plass.

24. Aksjonærregisteroppgaven

I aksjonærregisteroppgaven melder du inn eventuelle endringer i hvem som eier aksjer, hva som er utdelt i utbytte gjennom året, kapitalendringer osv. Les mer

25. Bærekraft blir stadig viktigere

Sett av litt tid for å vurdere om noen av virksomhetens verdier er påvirket/ødelagt som følge av klimaendringer og hvor stor betydning dette eventuelt har. Bærekraftsforhold kan påvirke både anleggsmidlers salgsverdi og bruksverdi.

Størrelsesgrensene for redegjørelsesplikt etter åpenhetsloven er ikke økt tilsvarene som størrelsesgrensene for små foretak i regnskapsloven, men beholdt på 70 millioner kroner i salgsinntekt, 35 millioner kroner i balansesum og 50 ansatte i årsverk.

Virksomheter med mer enn 50 ansatte har en redegjørelsesplikt etter likestillings- og diskrimineringsloven. Det samme gjelder virksomheter som har mer enn 20 ansatte dersom en av arbeidslivets parter i virksomheten krever det.
Les mer

26. Økte størrelsesgrenser for små foretak

Størrelsesgrensene for små foretak øker betydelig. Dette betyr at langt flere foretak enn tidligere kan bruke forenklingsreglene for små foretak. De nye størrelsesgrensene er 84 millioner kroner i balansesum og 168 millioner kroner i salgsinntekter. Størrelsesgrensen for antall årsverk er uendret, 50 ansatte.

Samtidig med endring i grensene for små foretak endres også regnskapslovens kategorier for regnskapspliktige. Vi har nå fire kategorier – mikro, små, mellomstore og store foretak.

De nye størrelsesgrensene anvendes for regnskapsår som starter 1. januar 2024, eller senere.

Les mer

27. Tvangsmulkt

Dersom du ikke sender inn pålagte oppgaver, ikke retter deg etter pålegg om bokføring eller ikke gir opplysninger etterspurt i en kontroll fra skatteetaten kan du bli ilagt tvangsmulkt.

28. Kvalitetssikre skattekostnaden

De fleste årsoppgjørsprogram gjør en automatisk skatteberegning, men det er uansett virksomheten som er ansvarlig for denne blir riktig og det er derfor viktig å kvalitetssikre beregningene. Les mer

29. Bolig, fritidsbolig, båt etc. som brukes av aksjonær eller nærstående

Det blir likevel ikke fremmet forslag til kraftig skjerpelse av beskatningen for tilfeller der selskap investerer i bolig, fritidseiendom, båt, fly eller helikopter som skal brukes av en eller flere aksjonærer eller deres nærstående, den såkalte «monsterskatten». Vær imidlertid klar over at det også etter gjeldende regler skal beregnes uttaksbeskatning i selskapet og utbyttebeskatning for aksjonæren dersom selskapet anskaffer formuesobjekter hovedsakelig for aksjonærenes eller nærståendes private bruk.. Les mer

30. Register over reelle rettighetshavere

Brønnøysundregistrene åpnet i oktober 2024 register over reelle rettighetshavere for innrapportering fra virksomhetene. Selskaper, enheter og andre sammenslutninger med tilknytning til Norge må melde inn opplysninger til registeret om hvem som står bak enheten – de reelle rettighetshaverne – på eget skjema i Altinn før 31. juli 2025 for å unngå tvangsmulkt. Spør gjerne din revisor hvis du trenger hjelp til å forstå reglene.  Les mer