Krav til salgsdokument
Etter bokføringsforskriften § 5-1-1 skal «partene» angis i salgsdokumentet. Salgsdokumentet må inneholde selgers foretaksnavn slik dette er registrert i Foretaksregisteret. Regelverket er ikke til hinder for at virksomheten også tar med eventuelt bedriftsnavn i salgsdokumentet, noe som kan være hensiktsmessig dersom foretaket har forskjellig type virksomhetsområder. Når det gjelder kjøpers navn, kan et registrert bedriftsnavn erstatte foretaksnavn uten at det har konsekvenser for fradragsretten for merverdiavgift.
Skattedirektoratet antar at en mottatt kjøpsdokumentasjon som inneholder alle opplysninger som kreves i et salgsdokument, herunder en klar angivelse av kjøperens adresse eller organisasjonsnummer, men med det unntak at foretaksnavnet er erstattet av et registrert bedriftsnavn, vil kunne være tilstrekkelig dokumentasjon i forhold til fradragsrett for merverdiavgift. At foretaksnavnet er erstattet av et registrert bedriftsnavn er en mindre formalfeil som ikke bør ha konsekvenser for fradragsretten for merverdiavgift.
Merverdiavgift
Krav til å spesifisere merverdiavgift i salgsdokument:
Skattedirektoratet angir i en uttalelse tre forskjellige måter merverdiavgiften kan spesifiseres i salgsdokumentet når dokumentet innholder salg som skal avgiftsberegnes med forskjellige satser.
Jf bokføringsforskriften § 5-1-5 skal avgiftspliktig og avgiftsfritt salg, samt salg som faller utenfor bestemmelsene i merverdiavgiftsloven kapittel IV, fremgå hver for seg og summeres særskilt. Det samme gjelder dersom avgiftspliktig omsetning avgiftsberegnes etter forskjellige satser.
Etter Skattedirektoratets vurdering kan merverdiavgiften spesifiseres på en av følgende måter:
- Merverdiavgift angis for hver varelinje
- Salgsdokumentet innrettes slik at alle varelinjer tilknyttet en bestemt avgiftssats spesifiseres sammen, og hvor vederlaget knyttet til disse varelinjene presenteres oppsummert, og med angivelse av merverdiavgift av vederlaget
- Ingen særskilt innretning av salgsdokumentet, men med angivelse av koder for de ulike satsene (for eksempel avgiftssatsen eller en annen kode som tydelig forklares i dokumentet) knyttet til hver varelinje. I tillegg må vederlaget knyttet til den enkelte kode presenteres oppsummert, og med angivelse merverdiavgift av vederlaget
Faste tekniske installasjoner
Ved fordeling av saldo på forretningsbygg ervervet før 1. januar 1984, skal 40 % av nedre grense for avskrivning overføres til saldogruppe j (faste tekniske installasjoner).
For bygning i saldogruppe h og i som er skattemessig aktivert til avskrivning før 31. desember 2008 skal som hovedregel 40 % av saldoverdien pr 31. desember 2008 henføres til ny saldo for faste tekniske installasjoner.
For bygninger hvor de faste tekniske installasjonene er helt ubetydelige skal fordelingen skje ut fra faktisk kostpris.
Ved innføringen av saldosystemet i 1984 skulle skattyter skrive opp saldogrunnlaget for forretningsbygg (saldogruppe i) til opprinnelig kostpris, dvs uten reduksjon for avskrivninger til og med 1983. Til gjengjeld kan ikke saldo på slike bygg skrives ned mer enn til gjennomførte skattemessige avskrivninger fram til og med 1983. Dette kalles nedre grense for avskrivning og er ført i post 115 i avskrivningsskjemaet (RF-1084).
Ved fordeling av saldo i henhold til overgangsregelen i FSFIN § 14-41-1 har Skattedirektoratet kommet til at 40 % av både saldogrunnlaget og den nedre grensen for avskrivning skal overføres til saldo j for faste tekniske installasjoner.
Eksempel: Et forretningsbygg har opprinnelig kostpris på kr 1 million. Avskrivninger pr 01/01/1984 beløper seg til kr 700 000. Etter oppskrivning pr 01/01/1984 er avskrivningsgrunnlaget igjen kr 1 million. Gjennomførte avskrivninger fra 1984 til 2008 beløper seg til kr 200 000, dvs saldogrunnlaget pr 31/12/2008 er kr 800 000. Rest til avskrivning er kr 100 000 (800 000 – 700 000).
I dette tilfelle skal 40 % av saldogrunnlaget overføres ny saldo j (40% av kr 800 000) kr 320 000 samt 40 % av nedre grense overføres til ny saldo j (40% av kr 700 000) kr 280 000.
Kjøregodtgjørelse og kostgodtgjørelse, nye satser fra 01/03/2010
Kjøregodtgjørelsen er økt til kr 3,65 pr km (kr 3,00 over 9 000 km)
For kjøring på skogs- og anleggsveier gis et tillegg på kr 0,90 pr. km
Passasjerer, her gis et tillegg på kr 0,90 pr. km
Kostgodtgjørelse
For reiser inntil 5 timer: kr 155 (legitimert).
For reiser fra og med 5 timer inntil 9 timer: kr 175
For reiser fra og med 9 timer inntil 12 timer: kr 270
For reiser over 12 timer: kr 445
Kostgodtgjørelse ved overnatting:
For reiser fra og med 12 timer: kr 580
Måltidstrekk i dagsatser
Måltidstrekk for påspandert lunsj: kr 175
Måltidstrekk for påspandert middag: kr 222,50
Selvangivelsen, innleveringsfrister
Fristen for lønnsmottakere er 30. april. Den enkelte kan via Altinnportalen søke om utsettelse på 1 måned uten begrunnelse. Skatteoppgjøret vil da foreligge til høsten.
Øvrige skattepliktige har frist til 31. mai for å levere elektronisk. Papirutgaven må leveres innen 31. mars for selskaper og 30. april for personlig næringsdrivende.
Personlig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) kan velge om de vil levere næringsoppgave hvis årets brutto driftsinntekter ikke overstiger kr 50 000.
Søknad om utsettelse kan enten sendes elektronisk via Altinn eller skriftlig på papir. Det vil ikke bli innvilget utsettelser for «s ærskilte tilfeller» utover 30. juni.
Næringsdrivende kan selv gå inn via Altinn og søke elektronisk om 14 dagers utsettelse for innlevering av selvangivelsen ved å levere RF-1114 «Søknad om utsatt frist for levering av selvangivelsen – næring». Søknad om utsettelse utover disse grensene innvilges ikke. Ved senere levering må skattyter legge ved forklaring om årsaken til dette i selvangivelsen når den leveres